Spinal stenose symptomer, årsaker og behandling

spinal stenose er en vanlig årsak til smerter og nedsatt funksjon i rygg og ben, særlig hos personer over 60 år. Tilstanden utvikler seg ofte langsomt og kan i starten være lett å overse. Mange merker bare at de blir fortere slitne i bena, eller at de må stoppe og bøye seg fremover når de går. Samtidig kan tidlig utredning og riktig behandling gi god lindring og bidra til at mange kan beholde et aktivt liv.

Spinal stenose handler om trang plass for nerver i ryggraden. Når kanalene som nervene går gjennom blir for smale, kommer nervene i klem. Dette gir smerter, nummenhet og noen ganger kraftsvikt. For noen holder det med tilpasning av aktivitet og trening, mens andre trenger kirurgisk behandling for å fjerne trangheten.

Hva spinal stenose er og hvorfor den oppstår

Spinal stenose betyr innsnevring i ryggmargskanalen eller i hullene hvor nerverøttene går ut fra ryggraden. Denne innsnevringen skyldes som regel aldersforandringer i skjelett og bløtvev rundt ryggraden. Hos de fleste skjer endringene gradvis over mange år.

Med alderen blir mellomvirvelskivene tørrere og lavere. Samtidig kan det dannes påleiringer (beinpåbygg) på ryggvirvlene. Båndet som ligger bak ryggmargen, ligamentum flavum, kan også bli tykkere. Summen av disse endringene er at plassen for nervene blir mindre. Når nervene får for liten plass, oppstår irritasjon og trykk.

Trangheten kan sitte i nakken eller i korsryggen:

– I nakken kalles tilstanden cervical spinal stenose. Her kan både ryggmargen og nerverøtter komme i klem.
– I korsryggen er det som regel nerverøttene til bena som blir klemt. Dette gir helt karakteristiske gangplager, ofte omtalt som claudicatio spinalis.

Én person kan også ha tranghet i både nakke og korsrygg. Det betyr at symptomene kan variere mye fra pasient til pasient, selv om årsaken er den samme.

Vanlige symptomer og når man bør utredes

Symptomer ved spinal stenos avhenger av hvor i ryggen trangheten sitter, og hvor lenge nervene har vært utsatt for trykk. Ofte kommer plagene snikende, og de første tegnene kan være lette å bagatellisere.

Ved tranghet i nakken (cervical spinal stenose) er typiske symptomer:
– Nummenhet eller prikking i hender og fingre
– Svekket finmotorikk, for eksempel vansker med å kneppe knapper eller gripe små ting
– Følelse av stivhet eller svakhet i armer og hender
– Ustøhet ved gange eller følelse av at bena ikke lystrer helt
– I mer uttalte tilfeller kan man få problemer med balanse og koordinasjon

Når ryggmargen er påvirket over tid, øker risikoen for varig funksjonstap. Derfor anbefales utredning hos nevrokirurg eller annen spesialist når slike symptomer oppstår og ikke gir seg.

Ved tranghet i korsryggen (lumbal spinal stenose) er bildet ofte litt annerledes:
– Smerter, tyngdefølelse eller svakhet i ett eller begge ben ved gange
– Plagene øker gjerne ved å stå og gå, og lindres ved å bøye seg fremover eller sette seg
– Mange forteller at de må stoppe etter kort gangdistanse, men kan sykle langt uten samme smerter
– Nummenhet, stikking eller brennende følelse i legger og føtter
– I mer alvorlige tilfeller kan det oppstå tydelig kraftsvikt i bena

Denne formen for gangsvikt kalles claudicatio spinalis. Et kjennetegn er at symptomene roer seg etter noen minutters hvile, for så å komme tilbake når man begynner å gå igjen.

Man bør utredes hos lege hvis:
– Gangdistansen gradvis blir kortere
– Man opplever nyoppstått ustøhet eller tydelig kraftsvikt
– Man får problemer med finmotorikken i hendene
– Smerter, nummenhet eller svakhet øker over tid til tross for egeninnsats og eventuelt fysioterapi

Behandling fra egeninnsats til kirurgi

Behandling av spinal stenose tilpasses graden av plager og funn på MR. Målet er å gi nervene mer plass, redusere smerte og bevare mest mulig funksjon.

Konservative tiltak (uten operasjon) kan være nyttig ved milde til moderate symptomer:
– Tilpasset fysisk aktivitet, spesielt jevnlige gåturer
– Fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og god kroppsholdning
– Smertestillende medisiner etter avtale med lege
– Midlertidig tilpasning av hverdagsaktiviteter for å unngå provoserende stillinger

Mange får bedre funksjon ved å være i bevegelse, men innenfor en ramme som ikke gir for mye smerter. Flere korte turer i løpet av dagen er ofte bedre enn én lang. For enkelte holder dette, særlig om symptomene er stabile og funksjonen fortsatt er god.

Kirurgi kan være aktuelt når:
– Gangdistansen blir betydelig redusert
– Daglige aktiviteter begrenses kraftig av smerter eller svakhet
– Det foreligger påvist tranghet på MR som forklarer plagene
– Konservativ behandling ikke lenger gir tilstrekkelig effekt

Ved operativ behandling av spinal stenose i korsryggen gjøres vanligvis et lite snitt bak på ryggen. Kirurgen fjerner påleiringer og fortykket båndvev som presser på nervene. Ofte brukes mikroskop for bedre oversikt og skånsom teknikk. Hensikten er å frigjøre nervene uten å svekke ryggen unødig.

Inngrepet tar ofte under en time, og mange pasienter kan reise hjem samme dag etter noen timers observasjon. Moderne, vevsbesparende teknikker gjør at musklene rundt ryggen skades minst mulig, som igjen kan gi raskere mobilisering.

Etter operasjonen opplever de fleste:
– Sårhet og stivhet i ryggen de første ukene
– Gradvis bedring av gangdistanse og utstrålende smerter
– Noe variasjon i smerter på grunn av indre hevelse mens området gror

Restsymptomer som nummenhet eller svakhet kan vedvare en stund, spesielt dersom nervene har stått i klem lenge. Ofte vil dette bedre seg gradvis over måneder. De fleste kan gjenoppta vanlige aktiviteter etter 68 uker med gradvis opptrapping, men tunge løft og hard trening må ofte vente litt lenger.

For mange er det avgjørende å få god informasjon både før og etter operasjon. Forståelse av hva som er normalt i forløpet, og når man bør ta kontakt for ny vurdering, gir trygghet og bedre forutsetninger for et godt resultat.

For pasienter som vurderer utredning eller kirurgi for spinal stenose, kan det være nyttig å kontakte spesialister med lang erfaring innen nevrokirurgi og ryggkirurgi, som hos Oslofjordklinikken eller sandvika.oslofjordklinikken.no.